I dag er dagen jeg kjenner at det er ok å begynne å blogge her

I dag er dagen jeg kjenner at det er ok å begynne å blogge her inne.

Jeg kjenner at jeg er «moden» for det og brenner for at alle skal få muligheten til å finne sin stemme, synge sin sang og skape sin hverdagslykke.

Være sin egen helt i hverdagen.

Da må jeg starte med min start - der hvor jeg ble bevisst min handlingslammelse i hverdagen og generelt i livet.

Jeg hadde alltid trodd (uten engang å tenke det) at livet ble «kastet» på meg, og jeg måtte bare deale med hva enn det var som kom.

En dag - dag en - kjente jeg at nå er det nok. Det holder, jeg må finne ut hva det er som «tar knekken» på meg, på hverdagslykken, og på mine møter med livet.

Jeg var sliten av å leve en jeg ikke kjente igjen, en jeg ikke var, en som for meg var helt ukjent, men likevel kjent. Sånn hadde jeg levd i mange år før jeg oppdaget at sånn er det, nå!

Men trenger det å alltid være sånn?!?

Det rare var at jeg elsket livet mitt, ungene mine og alt det medførte - men jeg hadde ikke lengre noen følelse av å være i kontakt med meg selv og den gleden, spontaniteten og kjærligheten jeg ville representere i mitt liv og i mine relasjoner. 

Jeg vil nok ikke blogge hver dag, men et par ganger i uken. 

I morgen vil jeg legge ut et opptak hvor jeg er dønn ærlig på hvordan det kjentes å være meg, dengang da.

Følg meg gjerne, det setter jeg pris på